Stammekvisting

Lønnsomheten av å kunne tilby markedet en del kvistfritt sagtømmer antas å øke.Kvistfritt virke kan produseres ved bruk av stor utgangstetthet, mange forsiktige tynninger og lange omløpstider. I tette bestand vil greinene tørke fort, men tørrkvisten sitter lenge og vokser inn som svartkvist. Dette er derfor en kostbar, usikker og langsiktig måte å produsere kvistfritt virke på og sentrumsveden i slikt tømmer blir ikke kvistfritt. Sagtømmer med svartkvist er dårlig betalt. Dersom prisforskjellen mellom kvistfritt virke og tømmer med levende eller tørr kvist, blir som idag, er stammekvisting en god investering.

Økonomi

Stammekvisting blir lønnsomt dersom verdiøkningen på den kvistede delen av stammen blir større enn kostnaden ved kvisting, tillagt renter i perioden fra kvisting til hogst.

Tidsstudier ved NISK viser at arbeidsplasstid ved stammekvisting av furu og bjørk er ca 1 minutt per meter stamme og for gran ca 35 % mer. Tidsforbruket øker med økende kvistehøyde. Kostnadene pr tre vil variere med treslag, kvistmengde, kvisttykkelse, feltets beliggenhet og terrengforholdene.

For de aktuelle bestand beregnes kostnad pr tre ved at de totale kostnader pr dag, divideres på antall trær som kvistes pr dag. Kostnad pr tre, skogeiers krav til realrente og antall år fra kvisting til hogst av de kvistede trær, er avgjørende for lønnsomheten

Grønnkvisting

Kvisting bør utføres når diameter i brysthøyde er ca 7-10 cm. Etter kvisting skal minst 50 % av stammen ha grønn krone. Når diameteren er 7 - 10 cm, og trehøyden bare er 8 meter eller lavere, må den første kvistingen stoppe før 4 meter. Kvisting opp til 4 meter vil gi god lønnsomhet, men ofte vil det lønne seg å kviste opp til 5 meter eller mer ved andre kvisting.

Grønnkvisting bør utføres på ettervinteren og våren og avsluttes når sevjen begynner å gå. Furu og eik kan i regelen tåle grønnkvisting hele året, men dersom grove greiner skjæres av om høsten og det lages barkflenger, kan det bli råte og misfarging i sårene.

Bruk sag eller saks, aldri øks ol.
Sett aldri igjen kviststumper. Greina skal sages eller klippes av så nær greinkragen som mulig, uten å skade kragen.
Lag ikke sår i treets bark, bast eller ved.
Grønnkvisting bør utføres før greina er 20 - 25 mm tykk.

Slik skal greina skjæres for at såret skal bli minst mulig, overvoksningen gå raskt og risikoen for råte reduseres.

Kvistet gran ved riktig diameter.

Kvistet furu ved for stor diameter.

Tørrkvisting

Tørrkvisting kan utføres hele året, på alle treslag, uten risiko for at dette forårsaker sårråte. Forutsetningen er at det brukes sag eller kvistesaks. Tørrkvisten kan bare slås av dersom det kan gjøres med hendene uten redskap, stokker ol.

Hvor lenge tørrkvisten sitter er avhengig av treslag og kvisttykkelse. Tørrkvisten sitter lengst på gran, furu, eik og bøk og råtner raskere på bjørk, osp og or.

Det er ikke påvist at det er forskjeller i tørrkvistens holdbarhet mellom tørre og fuktige strøk, eller av at bestandet er plantet eller er en naturlig foryngelse.

Antall kvistede trær

Ungskogpleie, kvisting og tynning er tiltak som må samordnes. Kvisting utføres etter ungskogpleie og kvistede bestand bør tynnes for å sikre god vekst på de kvistede framtidstrær.

Bare rette, pene framtidsstammer skal kvistes. Men pga kontroll og registrering bør alle framtidsstammer innen et bestand kvistes. Kvisting av enkelttrær rundt omkring frarådes.

Retningslinjer for antall framtidsstammer finnes bl a i SKI´s hefte Lauvskog - Bestandspleie og i heftet Tynning.

F eks: For furu, gran, bjørk, osp og svartor bør det kvistes 60-80 stammer pr daa. For eik, ask og bøk bare 30-40 stammer pr daa.

Redskap og arbeidsteknikk

Snekkersag - Ei snekkersag er bedre enn ei greinsag til kvisting, fordi den har bedre skaft og finere tanning. Skjær av vinkelrett på greina så nær greinkragen som mulig. Når greinvinkelen er ekstra spiss må greina skjæres av nedenfra. Skift arbeidsstilling så ofte at greina skjæres vinkelrett av og barkskadene reduseres. Når greina sages over, skal den holdes i hånden for å forhindre at det blir barkflenge. Med snekkersaga kvistes det opp til ca 2,5 meter.

Greinsaks med skaft - Greinsaksa har en krok som henges over greina, deretter dras det i skaftet og greinen klippes av nedenfra. Dette reduserer risikoen for barkflenger. Greinsaksa finnes i to størrelser. Saksa med åpning på 26 mm er stor nok. Fjær og blad er forbruksvarer.

Greinsaksa brukes fra ca 2,5 meter over marken. Skaftlengden må varieres fra 1,5 meter og oppover. Betingelsene for at greina blir klippet vinkelrett og at barkskadene blir få, er at brukeren hele tiden flytter seg og stiller seg rett under den greina som skal klippes.

Luftdrevet kvistesaks - F.eks Campagnola er en bensinmotordrevet kompressor og fra denne går det en 7 mm slange til en saks. Slangen kan være 100 meter lang og det kan monteres tre slanger med sakser pr aggregat.

Saksa bør brukes uten skaft. Når det skal kvistes høyere enn 2,5 meter anbefales det å bruke en stige der øverste trinnet er skiftet ut med et belte som ligger bedre mot stammen. Fra stigen er en så nær greina at kvaliteten av kvistingen blir bedre. Campagnola leveres med stenger slik at det fra bakken kan kvistes opp til 5-6 meter. Dette utstyret frarådes fordi det er vanskelig å styre saksa nøyaktig nok.

Risiko for sårråte

All grønnkvisting medfører en risiko for sårråte og misfarging. Råten og misfargingen utvikles bare i den veden som er dannet før kvistingen utføres.

Råterisikoen varierer med treslag, greintykkelse, årstid og kvaliteten på arbeidet. Det er mindre risiko for råte i en pent avsaget grein, enn i en barkskade. Risikoen for sårråte øker med økende greintykkelse. Vi bør sjelden skjære av greiner som er tykkere enn 20 mm.

Vi reduserer risikoen for råte og misfarging dersom vi utfører arbeidet riktig og til rett årstid. Råterisikoen er liten på furu, eik, ask, alm og lerk. For gran, bjørk, osp, svartor, gråor, bøk, lønn og selje er risikoen større. Risikoen for råte må sees på som en investering for å få et bedre betalt virke for de stammene som blir både råtefrie og kvistreine. Overvoksningen går raskest for ask, gran, lerk og or og seinest for furu og bjørk. Eik, bøk og lønn kommer i en mellomstilling.

Registrering av bestand som er stammekvistet

De bestand som er kvistet skal stå i årtier før de blir høstet. Bestandet må merkes og beskrives på en slik måte at det aldri blir tvil om at dette er et kvistet bestand. Bestandet må beskrives med skogteig, nr, beliggenhet ( UTM-koordinater), år og dato, brysthøydediameter og trehøyde ved kvisting og hvor høyt opp trærne er kvistet. Dokumentet kan stadfestes av offentlig tjenestemann og oppbevares som et verdipapir. Data om kvistingen skal stå i driftsplanen.