Hva er ungskogpleie?

Ved ungskogpleie skal det fristilles et riktig antall av de beste trærne av det beste treslaget jamnest mulig fordelt i bestandet. Det er viktigere å satse på de beste trærne enn å tilstrebe jamn fordeling. Ungskogpleiens viktigste målsetning er å forhindre at framtidstrærnes høydevekst hemmes av busker og trær som ikke antas å bli salgbare.

Ved ungskogpleie skal krokete, skadde, stygge og storkvistede trær tas ut når vokseplassen kan utnyttes av bedre trær, også om dette er litt mindre trær. Ungskogpleie skal alltid være kvalitetsorientert. Trærne er fristilt når høydeveksten ikke reduseres av større trær, eller større trær i nærheten ikke hindrer framtidstrærne i å bli rette og symmetriske.

Mellom fristilte trær er det fint om det står igjen et sjikt av mindre bartrær eller lauvtrær og busker. Slik underskog medvirker til oppkvistingen og gir dyrene ly og næring. Det skal ikke brukes tid på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse og som snart går ut pga selvtynning.

Tetthet etter ungskogpleie

Generelt bør det etter ungskogpleie fristilles et økende antall trær (N) med økende bonitet (H~) etter formlene:

N=H40 x 11 (+/-20%) for gran

N=H40 x 14 (+/-20%) for furu

N=H40 x 13 (+/-20%) for lauvtrær

Etter ungskogpleie bør det være fristilt ca 120 trær på bonitet H40= 11, og ca 300 trær på H40=23. I barskog bør ca 10 % av de fristilte trærne være lauvtrær. Furuinnblanding er bra på alle granboniteter, men særlig på de midlere bonitetene. På de laveste bonitetene bør furu priorite-res og på de aller beste bonitetene er det fordeler med lauvskog.

Økonomi

Økonomisk nytte av ungskogpleie kan beregnes ved å anslå forsinket vekst (år), evt avgang (trær/daa) og kvalitetssenking i bestandet hvis ungskogpleie ikke gjennomføres. Når nytten av et ungskogpleietiltak er bedømt og beregnet, må denne sammenlignes med kostnaden ved å gjøre tiltaket. Nytten må være større enn kostnaden ved tiltaket for at det skal være lønnsomt. Framtidige netto hogstinntekter fra barskogbestand med normal utvikling er diskontert til i dag med rentekrav 2,5 %. Dette gir en nåverdi som ungskogpleien skal hjelpe til med å oppnå. Nytten av ungskogpleien er nåverdien av den verdiforbedringen som oppnås.

Nåverdien av et normalt bestand på forskjellige granboniteter ved forskjellige driftsnettoer.	Forlenget omløpstid uten ungskogpleie, år  Relativ nytte %  10 30 20 50 30 65  Tabell 1. Relativ nytte (%) av ungskogpleie som hindrer forlenget omløpstid.  Tilskudd i % Marginalskatt i %  0 28 35  0 100 86 81 20 80 69 65  40 60 52 49 60 40 34 32 80 20 17 16
	Tabell 2. Skogeiers andel av totale kulturkostnader for skatt etter virkning av tilskudd og skogavgift.

EKSEMPEL: Et granbestand på G 17, 10 år gammelt, tetthet ca 160 trær/daa, driftsnetto 150 kr/m3, er i ferd med å gro ned i lauvkratt. Hvis ikke ungskogpleie gjøres, vil bestandet etter hvert få høydeveksten redusert med 10 år og en del topper i bestandet vil bli ødelagt. Figuren viser nåverdi ca 1 250 kr/daa. Tabell 1 viser at å hindre 10 års lengre omløpstid er verdt 30 % av nåverdien. Nytten av ungskogpleie = 1 250 kr/daa x 30% = 375 kr/daa Ved en forventet avgang på 25 % fra et optimalt treantall vil den relative nytten ved ungskogpleie øke ytterligere med ca l0%. Nytten av unngått forventet avgang på25 % vil da ha en verdi på: 1 250 kr/daa x 10 % = 125 kr/daa. Unngått kvalitetsreduksjon er vanskeligere å bedømme, men et anslag kan være 10 % bedre driftsnetto. Dette øker nåverdien med 10 % = 125 kr/daa. Total nytte av ungskogpleie = (375 + 125 + 125 )kr/daa = 625 krldaa Hvis ungskogpleien koster 200 kr/daa og det gis tilskudd med 30 % og skogeieren har marginalskatt 35 %, viser tabell 2 at hans egenandel er 57 % av totale kost-nader, dvs 114 krl/daa. Nytte N 625 kr/daa Kostnad K 114 kr/daa =5,5 N/K-tall på 5,5 betyr at denne ungskog-pleien har en nytte på vel 5 ganger kostnaden og at den er et tiltak med god lønnsomhet. Slik kan det gjøres lønnsomhetsvurderinger av alle typer ungskogpleie.

Nytten av ungskogpleie

Ungskogpleie vil øke produksjonen av trevirke med god kvalitet fordi:

• Overstandere og skjermtrær som hindrer framtidstrærnes vekst, fjernes.
• Kragger og trær med dårlig kvalitet fjernes når de kan erstattes av trær med bedre kvalitetsegenskaper.
• Et riktig antall av de beste trærne fristilles slik at sjansen for å få skjeve trær med tennar/strekkved reduseres og tilveksten konsentreres til færre trær.
• Framtidstrærne får pga fristillingen en mer symmetrisk utvikling og snøskadene reduseres.
• Råtefrekvensen i granbestand reduseres fordi antall rotsammenvoksninger avtar og fordi stubbene etter ungskogpleie er så små at rotråten vanskelig etablerer seg.
• Treslagsblandingen styres på et gunstig tidspunkt slik at de treslag som vil gi størst produksjon av god kvalitet, tas vare på før de skades av konkurranse.
• Nytten av ungskogpleie avtar med økende høyde. Ungskogpleie bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 meter og før framtidstrærnes høydevekst hindres av overstandere.

Dersom det første inngrepet utsettes, vil konkurranse mellom trærne ofte ødelegge muligheten for et fritt valg mellom trær av god kvalitet. I granskog på høy bonitet med aggressiv konkurranse fra lauvskog, er det lett å tape mye av volumproduksjonen på grunn av mangelfull ungskogpleie.

Dersom høydeveksten reduseres slik at omløpstiden forlenges med 10 år vil årlig middeltilvekst Dersom høydeveksten reduseres slik at omløpstiden forlenges med 10 år vil årlig middeltilvekst reduseres med ca 20 %, eller 12 m3/daa på bonitet G23 og ca 10 % eller3,5 m3/daa på bonitet Gli. Der det ikke er nødvendig å fjerne kragger, men det tas ut småtrær som nesten er utkonkurrert, gir ungskogpleie liten eller ingen nytte. Reguleres treantallet til et lavere antall enn anbefalt, vil volumtilveksten avta, mens kvisttykkelsen og årringbredden øker, dvs tiltaket reduserer kvaliteten.

God kvalitet sikres ikke alene ved å etablere tette foryngelser og beholde ungskogen tett. Selv i meget tette foryngelser, særlig på høy bonitet, vil noen trær skaffe seg et overtak i konkurransen om plass og næring, og derfor utvikle tykke kvister og brede årringer. Skal kvalitetsegenskaper som tynn kvist og smale årringer prioriteres, må trær med for tykk kvist og for brede årringer tas ut når et bedre kvalitetstre kan benytte plassen. En kvalitetsorientert ungskogpleie får den ønskede effekt bare dersom ungskogpleie utføres så tidlig at kvalitetsstammene ikke er utkonkurrert og ødelagt.

Dersom målet er å produsere kvistfritt virke helt inn til en indre kjerne på ca 7-10 cm er det nødvendig med stammekvisting.

Landskapspleie

Variasjon i treslag og bestand er grunnlaget for det mangfold av arter vi ønsker i våre skoger. Særlig i kantsoner mot bekker, myrer, vann, stier, veier, dyrket mark eller boligområder, er det viktig å la det stå et nesten urørt belte av busker og lauvtrær. Slike belter gir ly og næring for dyrelivet. Spesielle biotoper som små myrer, fjellknatter o l bør få være urørt. Kulturminner kan lett oppdages ved ungskogpleie, og de bør da merkes av på kart slik at de senere kan beskyttes.

Hvilken årstid er best?

Ungskogpleie er ofte lettest å utføre når det ikke er blad på lauvskogen, slik at oversikten er bedre. For furu kan det være fare for billeangrep etter ungskogpleie, men dersom ungskogpleie utføres før trærne har fått skorpebark, kan arbeidet utføres hele barmarksperioden uten fare for insektskader. I rugeperioden må reirtrær spares.

Redskap og teknikk

Ved ungskogpleie lønner det seg oftest å bruke motorryddesag. Bare i meget bratt terreng og når trærne er store, som ved sein ungskogpleie, kan motorsaga være bedre. Motorryddesaga må holdes i orden. Motoren må gi et riktig turtall. Utfør filing og vigging når det er behov. Saga må henge riktig i selen og brukeren må lære seg riktig teknikk og mestre rettet felling.

Arbeidet må planlegges slik at det ikke blir nødvendig å brøyte seg fram gjennom det som er felt. Det er gunstig å få solen bakfra eller fra siden, og det er best å arbeide mot vinden. Motorryddesaga er nesten ufarlig for den som bruker den, men husk at sikkerhetsavstanden til arbeidskamerater eller publikum skal være 20 meter. Aktivt Skogbruk tilbyr kurs både i bruk av motorryddesaga og annen egnet redskap og i ungskogpleiens biologi og økonomi. Skogbrukets Kursinstitutt kan også skaffe mer omfattende litteratur om ungskogpleie for den som vil lese mer på egenhånd.

1. Ungskogpleie er viktig både i barskog og lauvskog. Nytten er ofte størst i foryngelser av lauvskog og furuskog, fordi variasjonen mellom trær med god og dårlig kvalitet er stor.
   -
2. Prioriter de gode bonitetene. Her er det årlige tapet ved forlenget omløp størst og risikoen for nedvoksing i lauvkratt stor.
   -
3. Sørg for at ungskogpleie kan finansieres med skogavgift.
   -
4. Ungskogpleie er ofte meget lønnsomt.
   -
5. Tidlig ungskogpleie koster minst og får størst nytte.
   -
6. Etter ungskogpleie bør stammekvisting vurderes.
   -
7. Fordi ungskogpleie er en viktig, men langsiktig investering, gis det i dag betydelige tilskudd for å understøtte denne innsatsen som ettertida får nytten av.
   -
8. Ungskogpleie gir mange arbeidsplasser og krever lite redskap og utstyr.

Forfattere: Helge Braastad og Jon Pettersen

Grafikk og layout : Jon Eivind Vollen, Ann Iren Draumås

Tegning: Einar Sigstad

Web-produksjon: Jon Eivind Vollen, august 1998
Publisert på web med støtte fra Norges Skogeierforbund