- Planlegging av planting

Treslagsvalg ved planting

Proveniensvalg

Plantetall pr daa

Plantebestilling

Transport og lagring

Plantetid

Markberedning

Sprøyting

Plantingens utførelse

Planteredskaper

Kvalitetssikring

Økonomi

Konklusjoner


Etter en foryngelseshogst plikter skogeieren å forynge feltet innen rimelig tid. Avhengig av hogstform, feltets størrelse, arrondering, beliggenhet, hellingsforhold, treslag, vegetasjonstype, bonitet og økonomi velges foryngelsesmåte. For å unngå økonomisk tap, må det etableres ny skog så snart som mulig. Planting etter snauhogst er ofte aktuelt. I dette resymé forutsettes det at feltet skal plantes. Det er derfor ikke diskutert hvor det er riktig å plante og hvor det bør brukes naturlig foryngelse, men bare hvordan plantingen bør planlegges og utføres.

Planlegging av planting

Planleggingen består av beslutning om treslag, proveniens, plantetall, plantetidspunkt, plantemåte, sprøyting, markberedning og arbeidskraft. Plantebestillingen må utføres til riktig tid, og inneholde alle nødvendige opplysninger. Dersom plantingen skal settes bort, må skogeieren inngå en avtale med arbeidstaker som viser hvordan arbeidet skal gjøres.

Treslagsvalg ved planting

Feltets bonitet og beliggenhet er viktige kriterier for valg av treslag. På bonitetene F14 og lavere bør det ofte plantes furu, når det må plantes. På de midlere bonitetene (F14 og G14) er det ofte riktig å plante furu og/eller gran fordi blandingsbestand av gran og furu er gunstig. I de øvre høydelag i nord- og østhellinger er furu ofte så utsatt for knopp- og grentørkesopp og snøskytte, at gran bør velges. Oftest er det riktig å plante gran når boniteten er høyere enn G14.

I lavlandet på bonitet G17 og bedre, og på felter nær vei, jordbruksareal, bebyggelse og vann, bør hengebjørk vurderes. Dersom det gamle granbestandet er råtebefengt, kan treslagsskifte til hengebjørk, furu eller lerk vurderes.

I Sør-Norge kan planting av svartor vurderes i høgstaude- og storbregneskog. Det er sjelden aktuelt å plante lauvtreslag som gråor, eik, ask, osp o l, fordi de ofte forynger seg naturlig. Derimot kan det være riktig å plante lerk, douglasgran og en rekke edelgranarter.

 

Proveniensvalg

Det sikreste er å velge stedegne provenienser. Gran og lauvtrær bør ikke flyttes mer enn 200 km nordover eller sydover og ikke mer enn 300 meter oppover eller nedover fra frøets opprinnelse. For furu bør det brukes stedegne provenienser. I klimautsatte områder kan det være aktuelt å flytte furu inntil 200 m nedover. Lokalklimaet er helt avgjørende for om flytting er riktig. Flyttes planter for langt oppover eller nordover øker risikoen for høstfrost p g a at knoppene kan bli for dårlig modne, men risikoen for sommerfrost endres ikke.

 

Plantetall pr daa

Plantetallet bør avta med synkende bonitet både av økonomiske og biologiske grunner, se nåverdifiguren. Tabellen på denne siden viser det anbefalte plantetall for gran, furu og bjørk. Generelt bør plantetallet tilsvare tallverdien for H40 boniteten, multiplisert med 11 for gran, 14 for furu og 13 for hengebjørk. Disse tallene kan variere opp eller ned med 20 % for å tilpasses driftsforholdene og andre lokale forutsetninger. Det nytter ikke å øke plantetallet for å kompensere for avgang som skyldes sommerfrost, museangrep, eller at plantene vokser ned i ugras og kjerr.

 GRAN-bonitetene
 G23 G20 G17 G14 G11 G8
 250 220 190 160 120 80

 FURU-bonitetene
 F23 F20 F17 F14 F11 F8
 - 280 240 200 150 110

 HENGEBJØRK-bonitetene
B23 B20 B17
300 260 220

 

Plantebestilling

Plantebestillingen sendes skriftlig til planteskolen minst 2 mndr før plantene skal brukes. Bestillingen skal angi treslag, proveniens, antall, leveringstid, leveringsmåte og leveringssted.

 

Transport og lagring

Plantene skal kjøres i lukket bil eller lukket tilhenger også over korte avstander. Det må forhindres at plantene tørker og at temperaturen blir for høy. Ved lagring skal plantene ha rikelig tilgang på vann og de skal stå lyst, men ikke i direkte sollys. Dette gjelder også lagring av planter som skal brukes i løpet av dagen.

 

Plantetid

Tidlig vårplanting er best. Det er best å plante når det er gode fuktighetsforhold og det er oftest like etter snøsmelting, men også etter høstregn. Unngå planting i skuddstrekningsperioden.

Det kan bli stor avgang dersom det plantes i begynnelsen av en tørkeperiode. Det er alltid viktigere å studere fuktighetsforholdene i jorda enn datoen.

Mange steder oppnås gode resultater ved å plante sent på høsten like før vinteren setter inn. Da vokser ikke plantene om høsten, men står klar til å utnytte vårens gode fuktighetsforhold like etter snøsmelting.

Sein høstplanting frarådes når det er fare for oppfrost. Oppfrost opptrer ofte på finkornet jord.

Det anbefales at hengebjørk og furu fortrinnsvis plantes om våren.

 

Markberedning

Markberedning letter plantearbeidet, øker veksten og reduserer avgangen. Markberedning bør utføres året før planting. Det bør markberedes i blåbær-, røsslyng-blokkebær- og ofte i småbregneskog. Det bør ikke markberedes der hellingen er større enn 25 %, der det er mye stor stein i overflaten og når humuslaget er tynnere enn ca 3 cm.

På skogtypene storbregne, høgstaude og lågurt bør det ikke markberedes, men på frostutsatte steder anbefales hauglegging.

 

Sprøyting

Felter med høgstaude-, storbregne- og lågurtskog bør sprøytes før planting. Fordelen med sprøyting før planting er så stor at det kan lønne seg å utsette sprøytingen og plantingen ett år for å få full effekt. Det kan plantes umiddelbart etter at det er sprøytet med glyfosat.

 

Plantingens utførelse

  • Del feltet opp i passende teiger.
  • Bruk retningsstikk. Da er det lettere å sette riktig plantetall og bruke gode planteplasser.
  • Velg riktig redskap.
  • Plant høyt i terrenget, men dypt. Plantene skal settes minst 3 cm dypere enn de sto i planteskolen. Det er ikke galt om noe bar kommer litt ned i jorda. Røttene skal stå i mineraljord og/eller moldjord. Dette gjelder også når det plantes etter markberedning.
  • Benytt gode planteplasser. Ved stubber og steiner får plantene beskyttelse og økt temperatur. Dette gir større tilslag og bedre vekst. I markberedningsflekken er gangjernet en god planteplass.
  • Egenkontroll skal utføres. Undersøk med jevne mellomrom om plantetallet stemmer. Tell plantene innen 50 m2 store sirkler. Multiplisert med 20 gir dette antall planter pr daa.

Mange skogeiere utfører plantingen selv. Bruk planterøret der det er markberedt og bli gledelig overrasket.

 

Planteredskaper

Planterøret er godt egnet der det er markberedt eller sprøytet før planting. Med planterøret er det lett å plante tett ved stubber og steiner og få planten ca 3 cm dypere enn den sto i planteskolen.  
Hullpipen bør ikke brukes på leirholdig jord. Det er viktig at hullpipen holdes rein og skarp. Den skal ikke brukes når den er tett av jord.  
Borhakken kan brukes til all slags planting, både til barrot og dekkrotplanter. Den er meget godt egnet til avflekking.  
Planteboret passer best der jordsmonnet er dypt og etter sprøyting eller markberedning.  

 

Kvalitetssikring

Hvis planteoppdraget er satt bort, bør skogeieren få en bekreftelse på arbeidets utførelse med opplysninger som viser at det er utført i henhold til avtale.

 

Økonomi

Innenfor rammer som sikrer et vedvarende artsmangfold i skog og landskap, ønsker skogbrukeren en langsiktig og stabil virkesproduksjon som utnytter vekstgrunnlaget.

En viktig målsetning med skogbruk er å få god lønnsomhet og da er foryngelser med riktig tetthet en betingelse. Det er grenser for hvor mange penger som bør brukes pr daa for å etablere ny skog.

Nåverdi av framtidig produksjon for et aktuelt treslag i et bestand er summen av alle framtidige nettoinntekter diskontert til anleggsåret. For å beregne nåverdi, dvs det som maksimalt kan investeres i planting pr daa, må bonitet og omløpstid legges til grunn og det må velges forutsetninger for realrente og driftsnetto.

I figurene på denne siden er nåverdiene beregnet for barskog og hengebjørk med realrente 2,5 % for varierende driftsnetto og boniteter.

Realrente er nominell rente korrigert for prisstigning. Investeres det et større beløp i planting, grasrydding og ungskogpleie enn nåverdien, vil investeringens lønnsomhet bli lavere enn den valgte realrenten.

Figuren viser nåverdi for barskog. - det maksimale beløp som kan investeres i planting pr daa - beregnet etter driftsnetto 100 -300 kr per kubikkmeter.
 
 Figuren viser nåverdi for hengebjørk. - det maksimale beløp som kan investeres i planting pr daa - bergnet etter driftsnetto 100 - 500 kr per kubikkmeter.

 

 

  1. God planlegging inkluderer bl a valg av treslag, proveniens, plantetall, plantetid, plantemåte og plantebestilling.
    -
  2. Plant gran på bonitet G14 eller bedre, og furu på lavere boniteter der det er vanskelig å etablere naturlig foryngelse. I lavlandet kan hengebjørk plantes på B17 eller bedre, særlig inn mot kulturlandskapet, mot vann o l.
    -
  3. Bruk helst stedegne provenienser.
    -
  4. Plantetallet bør avta med synkende bonitet. Bruk plantetallstabellen.
    -
  5. Unngå uttørking av plantene ved transport og lagring.
    -
  6. Plant når det er god fuktighet i jorda.
    -
  7. Vurder markberedning særlig i røsslyng-/blokkebær-, blåbær- og småbregneskog.
    -
  8. Vurder sprøyting før planting særlig i høgstaude-, storbregne- og lågurtskog.
    -
  9. Bruk retningsstikk og vær nøye med valg av planteplass.
    -
  10. Still store krav til plantingens tetthet og kvalitet, men husk at det er grenser for hva som bør investeres. Vurder nåverdien av det framtidige bestandet mot kulturkostnadene.


SKI Resymé nr 4, 1995 Planting er utarbeidet ved Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) sammen med Bjørn Eriksrud ved Seksjon skog, Landbruksavdelingen i Oppland.

Forfattere: Helge Braastad, Jon Pettersen
Grafikk og layout : Jon Eivind Vollen, Ann Iren Draumås
Foto: Helge Braastad (HB), Harald E. Meisingset (HEM)
Tegninger: Einar Sigstad , Kåre Wedul
Web-produksjon: Jon Eivind Vollen , Biri august 1998

Publisert på web med støtte fra Norges Skogeierforbund