Tynning er å fristille et riktig antall av de bestetrærne av de beste treslagene jevnest mulig fordelt i bestandet. Tynning er en syntese av økonomiske, tekniske, biologiske og estetiske faktorer. Når det skal tas beslutning om tynning i et gitt bestand, må en rekke faktorer vurderes og prioriteres. Det er bare den som kjenner hogstklassefordelingen i skogen, tettheten og kvaliteten i ungskogen, og de driftstekniske og økonomiske forutsetningene, som kan ta den riktige beslutningen om tynning i det aktuelle bestandet.

Avgang

I tette bestand som ikke tynnes, vil konkurransen mellom trærne etter hvert redusere veksten på noen trær så mye at de dør. Dette kalles selvtynning. I alle bestand, også de som tynnes, vil treantallet reduseres pga skader av snø, vind, sopper og insekter. Summen av selvtynningen, og avgangen pga skader reduserer treantallet ned mot 100 - 130 trær per daa. Tynning reduserer selvtynningen.

Økonomiske faktorer

Den totale verdien av et bestand kan fremstilles som bestandets nåverdi. Det er alle utgifter og inntekter fra tynning og foryngelseshogst, diskontert til anleggsåret.

• Tynningen kan øke bestandets nåverdi dersom den bidrar til å fremme produksjonen av kvalitetsvirke.
  
• Tynning kan øke bestandets nåverdi når den har positiv driftsnetto, men dette bidraget vil alltid være lite sammenlignet med nåverdien av foryngelseshogsten.
  
• Tynningen kan redusere bestandets nåverdi dersom bestandets totalproduksjon synker og/eller blir påført skader som en følge av tynningen.
  
• Vi kan husholdere med trekapitalen ved å ta ut mye av produksjonen ved tynning, eller la mest mulig stå til hovedhogst. Driftskostnadenes størrelse ved tynning og hovedhogst vil påvirke hva som er optimalt. Når tynning gir liten driftsnetto, vil det lønne seg å la mye av trekapitalen stå til hovedhogsten.
  
• For skogeiere som har anledning til å utføre tynningen selv, vil tynning være lønnsomt når det ikke finnes alternative arbeidsoppgaver på eiendommen eller lønnet arbeid utenfor eiendommen som gir eieren større inntekt/lønnsomhet.
  
• Kalkulasjonsrenten vil påvirke både lønnsomheten av tynning og valg av optimal omløpstid.
  

Balansekvantum og balanseinntekt

Hvor mye tynningsintensiteten påvirker det beregnede balansekvantumet for skogen varierer med skogens hogstklassefordeling. I skoger med liten andel eldre skog, må balansekvantumet reduseres i de første tiår når det ikke tynnes. Men balanseinntekten reduseres ikke om en lar være å utføre tynninger der driftsnettoen er null eller negativ.

Likviditet

For skogeiere som ikke har hogstmodne bestand, men mange unge tette bestand, vil tynning være den eneste kilden til inntekt fra skogen. Men de som har hogstmodne bestand, reduserer skogens inntekt både på kort og lang sikt, dersom det tas ut virke fra tynningsbestand med liten eller ingen driftsnetto, i stedet for å forynge hogstmoden skog.

Sysselsetting

Når tynningsdriften gir lønnsomme arbeidsplasser og god netto til skogeier, er tynning et riktig tiltak, men hensynet til bestandets videre vekst, stabilitet og kvalitet må vektlegges. Noen ganger må sysselsettingen prioriteres foran kortsiktig lønnsomhet og da kan tynning være ett av flere tiltak som er positive for bedriften totalt sett, selv om tynningsdriften gir underskudd.

Kvalitetsforbedring

Kvalitetsforbedringen pga tynningen vil være størst ved tidlige tynninger. I noen bestand, og særlig i bestand der ungskogpleie ikke er utført på riktig måte og til rett tid, kan det være en del store trær med dårlig kvalitet som hemmer veksten på kvalitativt bedre, men mindre trær. Tynningen kan være en lønnsom investering når den øker bestandets produksjon av god kvalitet. Generelt er det lettere å påvise den positive effekten på kvaliteten etter tynning i lauvtrebestand enn i granbestand. Årsaken er at lauvtrærne ikke får redusert densitet med økende årringbredde og at lauvtrærne lettere blir krokete og skjeve dersom tettheten er stor og ujamn.

Dimensjonsfordeling

Ved samme bestandshøyde vil middeldiameteren av alle trær øke med avtagende treantall. Denne økningen skyldes først og fremst at småtrærne tas ut og i mindre grad at de største trærne blir større. Store planteavstander og store treavstander etter ungskogpleie øker diametertilveksten. Dersom markedet tilbyr sterkt økende priser med økende dimensjon, vil dette være riktige tiltak. Tynninger som kommer seint i bestandets liv, påvirker diametertilveksten på de største trærne relativt lite. Volumet av de 100 grøvste trærne per daa er lite avhengig av seine tynninger. Diagrammet nedenfor viser diameterfordelingen fra forsøksbestand som er tynnet sterkt og som ikke er tynnet. Tynningen reduserer antall småtrær og øker antall trær i de største klassene, men derimot reduseres antall trær i Dkl 15-22cm. Volumet av de 60 grøvste trærne pr daa, registrert noen år før foryngelseshogst, er lite påvirket av tynningen.

Diagrammet viser den relative fordelingen av treantallet på diameterklasser etter 0 tynning og 2 tynninger.

Kosmetisk tynning

Dersom tette bestand ikke tynnes, vil den naturlige avgangen i form av selvtynning og avgangen på grunn av råte, insekter, snø eller vind føre til at mange skadde og døde trær står og ligger i bestandet. Men snart vil de døde trærne brytes ned av sopper og insekter, og bestandsbildet normaliseres. De som synes dette bestandsbildet er stygt, vil tynne for å redusere den naturlige avgangen eller for å ta vare på døde og døende trær, selv om tynningen ikke gir overskudd. Dette er kosmetisk tynning.

Skader

Tynning kan øke risikoen for skader av snø, vind og råte. Risikoen for skader av snø og/eller vind øker med tettheten før tynning, med tynningsstyrken og med bestandets høyde. Risikoen for klimaskader varierer mye mellom distrikter. Generelt vil driftsnettoen ved tynning øke med økende bestandshøyde og middeldimensjon på uttaket. Men pga risikoen for snø- og/eller vindskader kan det være ulønnsomt å utsette tynningen. Tynning bør helst utføres når bestandets høyde er mellom 12 og 18 meter. Tynning vil øke risikoen for sårråte pga skader på røtter, rothals og stammer. Det er viktig at tynningen gjennomføres slik at antall skader minimaliseres. Risikoen for råteangrep i sår er større på gran, bjørk, osp og or, enn på furu og eik. Tynning i sommerhalvåret kan øke risiko-en for rotkjukeråte i gjenstående grantrær pga overføring av råte fra stubbene. Stubbene bør derfor behandles med 30 % ureaoppløsning eller en sporeoppløsning av den store barksoppen, fordi dette reduserer råteskadene betydelig.

Tetthet etter tynning

Antall trær som fristilles, bør variere med bonitet og treslag, men det er en generell regel at framtidstrærne alltid bør ha så stor plass at de beholder ca 50 % levende krone. Mellom framtidsstammene bør det stå busker og småtrær som reduserer sidegrenenes vekst, og gir ly og mat til fugler og dyr. Slike småtrær har minimal betydning for veksten på framtidsstammene, og vil etterhvert forsvinne ved naturlig avgang. For gran vil det ofte være optimal tetthet dersom antall framtidsstammer ligger innefor tetthetsdiagrammets øvre del. For furu og de fleste lauvtreartene er det optimal tetthet når antall framtidsstammer er litt lavere enn for gran, dvs i nedre del av diagrammet. I granbestand er det optimalt at det står ca 100 trær per daa ved hogstmodenhet. Tilsvarende tall for furu er ca 80 og for de fleste lauvtreartene ca 60 trær per daa. Optimale treantall ved hogstmodenhet er mer avhengig av hvordan prisen per m 3 øker med økende diameter enn av boniteten.

Maksimal totalproduksjon Dersom tynningsstyrken økes, øker sjansen for at selve tynningsdriften går med overskudd, men bestandets framtidsverdi reduseres dersom tettheten etter tynning blir underoptimal. Det er påvist at det blir større totalproduksjon i bestand der tynningene er så svake at de bare foregriper selvtynningen. Dersom mange og svake tynninger kan gjennomføres med positiv driftsnetto, vil et slikt tynningsprogram også gi den største nåverdien.

Sterk tynning i et furubestand som har gitt en uønsket foryngelse av gran

Bruk av diagrammet Lag en liste over alle bestand med høyde mellom 12 og 18 meter. Angi arealet, treslaget, boniteten, treantallet, overhøyden, terrengforholdene og avstand til bilvei. Avsett bestandenes overhøyde og treantall i diagrammet. Ved prioritering mellom bestandene skal det legges vekt på treslag, tetthet, risiko for råte- snø- og vindskader, høydespredning og kvalitetsspredning innen bestandet.

Ved beslutning om tynning er treantallet i forhold til overhøyde et av de viktige kriterier.

Høy prioritet:

• Bestand som vil gi størst driftsnetto
  
• Furu- og lauvtrebestand før gran
  
• Bestand innen det gule feltet og bestand som har stor kvalitetsspredning
  
• Bestand i områder med antatt liten risiko for snø- og vindskader
  

Lav prioritet:

• Bestand med overhøyde over 18 meter
  
• Bestand i de røde feltene
  
• Små bestand
  
• Bestand med stor høydespredning
  
• Bestand med jamt god kvalitet
  
• Bestand som pga beliggenhet, terrengforhold eller et lite uttak per dekar, ikke vil gi positiv driftsnetto.

Forfatter: Helge Braastad
Grafikk og layout : Ann Iren Draumås
Foto: Helge Braastad
Web-produksjon: Jon Eivind Vollen, mars 1999
Publisert på web med støtte fra Landbruksdepartementet, Skogavdelingen