Kulturminnevern

I Norge er hensynet til kulturminner ivaretatt gjennom Lov om

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø som er kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle, herunder også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

kulturminner av 1978. Den omhandler alle typer kulturminner, både gamle og moderne, på landjorda og under vann.

Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk i Norge sier at skogbruket i tillegg til å ta vare på automatisk fredete kulturminner, også skal ta hensyn til andre verdifulle kulturminner. Hensynet til kjente kulturminner innarbeides i framtidige skogbruksplaner

Riksantikvaren kan frede kulturminner fra tida etter 1537gjennom særskilt vedtak om de ansees å være av nasjonal verdi. Mange nyere tids kulturminner er i tillegg verneverdige selv om de ikke kan sies å være av nasjonal verdi. Disse kulturminnene kan sikres et verngjennom plan- og bygningslovensom gjør det mulig å regulere verneverdige kulturminner til "spesialområde bevaring" etter §25-6. Dette har kommunenemyndighet til.

Skogbrukslovens formålsparagraf nevner ikke kulturminner spesielt. Loven må likevel forstås slik at skogbruket må ta hensyn til kulturminner på lik linje med naturmiljø- og friluftslivshensyn. Levende Skog har en egen standard for kulturminner.

De langt fleste kulturminner fra nyere tid er ikke fredet etter kulturminneloven, men dette betyr ikke at de er uten verneverdi. Skogbruket har et sektoransvar for å ivareta kulturminner som har verneverdi, uansett om de faller innenfor frednings-bestemmelsene i kultur-minneloven eller ei.

Fylkeskommunen har forvaltningsansvar

Det er fylkeskommunen som har ansvar for å forvalte kulturmin

I de fleste fylkeskommuner er det en fylkesarkeolog som vil kunne svare på spørsmål knyttet til skogbrukstiltak. Vær oppmerksom på at disse personene kan ha ulike stillingstitler. Spør du etter en arkeolog eller en som arbeider med kulturminner, vil sentralbordet i fylkeskommunen hjelpe deg videre.

neloven i det enkelte fylke. Fylkeskommunen har ansvar for å undersøke om ulike tiltak kan berøre automatisk fredete kulturminner. Alle tiltak som kan berøre automatisk fredete kulturminner, skal derfor meldes dit. Fylkeskommunen har også ansvaret for å drive skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredete kulturminner, og det løpende ansvaret for å følge opp fredete bygg og anlegg. For samiske kulturminner, er det Samisk kulturminneråd som har forvaltningsansvaret. Støter man på kulturminner ved utførelsen av skogbrukstiltak, er altså fylkeskommunen eller Samisk kulturminneråd det rette sted å henvende seg. Den kommunale skogbruksfunksjonæren vil kunne hjelpe deg med denne kontakten.

I henhold til kulturminneloven kan fylkeskommunen kreve betaling ved registreringer knyttet til større, private tiltak. Slike tiltak kan være private reguleringsplaner for hyttefelt eller boligområder. Ved andre typer henvendelser kan fylkeskommunen ikke kreve betaling. Fylkesarkeologene vil så langt det er mulig følge opp henvendelser fra skogeiere. Dette gjelder både henvendelser om skadete kulturminner og andre forespørsler, som når man lurer på om spor eller strukturer/formasjoner i utmarka kan være kulturminner. Det vil likevel være et kapasitetsspørsmål i hvor stor grad den enkelte fylkesarkeolog kan prioritere slike henvendelser.

Skogbruk og kulturminner

Unngå konflikter med kulturminner

Kulturminnelovens §3 sier at ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Før ulike skogbrukstiltak settes i gang, må skogeier ha en oversikt over kjente kulturminner på egen eiendom. Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har en oversikt over offentlige registrerte kulturminner. Siden de fleste kulturminner i utmark ikke er registrert, er det viktig at skogeier og den som utfører tiltaket har en grunnkompetanse om hvordan kulturminnene opptrer i dagens skoglandskap. Det er en målsetting at framtidens skogbruksplaner skal inneholde tilgjengelige opplysninger om kulturminner.

Mer informasjon?

For mer informasjon, ta kontakt med den kommunale

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Miljøverndepartementet med et overordnet ansvar for kulturminneforvaltningen i Norge. Riksantikvaren har forvaltningsoppgaver etter lover, forskrifter og annet lovverk, og er klageinstans for vedtak truffet av fylkeskommunen og Samisk kulturminneråd

skogbruksfunksjonæren eller kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. En oversikt over adresser til kulturminneforvaltningen finnes på Riksantikvarens hjemmesider på Internett; www.riksantikvaren.no

Skogbrukets Kursinstitutts kursserie AKTIVT SKOGBRUK har et studietilbud om kulturminner og skogbruk. Tilbudet er tilrettelagt som studiering uten instruktør på til sammen 22 timer inklusiv en utendørs praksisdag. Formålet er i første rekke å lære hvilke typer kulturminner som finnes i våre skoger. Hvordan man kan kjenne dem igjen, og hvordan skogbruket gjennom sin virksomhet kan bidra til bevaring. Gjennom økt kunnskap vil deltakerne få god forståelse for verdien av å bevare skogens kulturminner.

1. Kulturminneloven freder automatisk alle faste kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år
2. Skogbruket har et sektoransvar for å ivareta alle kulturminner med verneverdi
3. Fylkeskommunen og Samisk kulturminneråd har forvaltningsansvaret etter kulturminneloven
4. Skogsvegbygging, markberedning og kjøreskader ved utdrift av tømmer utgjør i dag de alvorligste truslene fra skogbruket
5. Søk informasjon og råd fra fylkeskommunen i forbindelse med skogbrukstiltak som kan berøre kulturminner
6. Meld fra til fylkeskommunen om du støter på kulturminner ved utførelsen av skogbrukstiltak
7. Skaff deg en grunnkompetanse om kulturminner som du kan komme i kontakt i forbindelse med skogbrukstiltak

Forfattere: Jørn R. Follum

Grafikk og layout : Jon Eivind Vollen, Ann Iren Draumås

Web-produksjon: Eva Skagestad Størdal, mai 2000

Publisert på web med støtte fra Landbruksdepartementet, Skogavdelingen