Fagsamling for veiplanleggere - fokus på drift i bratt terreng

Som et ledd i skolering av nye- og erfarne veiplanleggere ble det i april gjennomført en tur til Sykkylven i Møre og Romsdal. Temaet for turen var drift og helhetlig planlegging i bratt terreng.

Hvordan veiplanleggeren legger skogsbilveien i terrenget er viktig for hvordan man best kan løse ut mest mulig tømmer i et område. De driftstekniske metodene vi har tilgjengelig er hogstmaskin og lassbærer, T-vinsj og ulike typer taubaner. De ulike driftsmetodene har forskjellige krav til infrastruktur og ved hogst i et større område må man tenke helhetlig slik at man på best mulig økonomisk og driftsteknisk løser ut tømmeret. Valg av veitrasé og driftsmetode går hånd i hånd og målet med turen var å belyse hva som kreves av en veiplanlegger i bratt terreng.
Momenter å hensynta ved plassering av vei i bratt terreng.
 

Hogstmaskin og lassbærer + T-vinsj 

Denne driftsmetoden er den vanligste i norsk skogbruk. Hogstmaskinen feller og opparbeider trærne ute i skogen, mens lassbæreren samler opp tømmerstokkene og transporter de ut til velteplassen langs bilvei. Denne metoden får utfordringer dersom terrenget heller mer enn 30-40 %, eller lia det hogges i har en ujevn terrengprofil. I bratt terreng kan man bruke T-vinsj. Dette er en vinsj som settes øverst i hogstfeltet som har en wire festet til maskinene. Vinsjen bidrar med å holde igjen maskinene nedover og trekke de opp igjen, og kan da kjøre i brattere terreng uten å lage dype spor med lavere risiko. Bruk av t-vinsj krever også en jevn terrengprofil, men maskinene kan da som sagt brukes i det brattere terreng. Ofte vil denne driftsformen være rimeligere enn å benytte taubane der det er praktisk mulig.

Gravedrifter 

Denne driftsmetoden foregår slik at gravemaskin graver driftsveier for hogstmaskin og lassbærer i det bratte terrenget. Ved denne type drift er det særdeles viktig at det tas tilstrekkelig hensyn, slik at miljøet ivaretas og risikoen for naturfare reduseres. Gravedrifter krever at terrenget har tilstrekkelig med løsmasser.  

Taubane 

Dersom terrenget er for bratt og ujevnt for konvensjonell drift med hogstmaskin og lassbærer, med og uten T-vinsj, må det inn en taubane. Det er viktig at den personen som skal planlegge veien i hogstområde er klar over krav til standplasser og plass til opparbeiding av tømmer. I det bratte terrenget er det standplassen som er den kritiske faktoren for en effektiv og økonomisk drift. Veiplanleggeren må også kjenne til de ulike typene taubanene som er tilgjengelig i område veien skal legges. 
Eksempel på oppsett av taubane: Slepebane.
 

Terrenganalyser

Å lese terrenget er en viktig del av veiplanleggingen. Jan Bjerketvedt fra NIBIO var med og demonstrerte ulike analyser som kan gjøres ved hjelp av GIS (Geografiske Informasjonssystemer). Laserdata for snart hele landet ligger åpent tilgjengelig på hoydedata.no og kan gi detaljerte analyser av terrenget. Disse analysene kan hjelpe oss med å finne vannveier, områder som er optimale for endetrær eller bukker, terrengprofiler og helling. Riktig bruk av disse analysene sammen med skogdata gir et godt grunnlag for en kostnadseffektiv og riktig tømmerdrift. Et annet godt hjelpemiddel for veiplanleggere er programmet Softree der man blant annet kan analysere ulike type taubaneoppsett for å se hvordan driftsmetoden passer ut med veitraseen.  

Gode innspill fra taubanelaget 

Sammen med nye og gamle veiplanleggere var Nils Olaf Kyllo, Vidar Rørvik og Torbjørn Frivik med som ressurspersoner. Sammen har de drevet en mannsalder eller to med taubanedrift. Nils Olaf presenterte taubanehistorie fra Norge med bilder og forklaringer av ulike type taubaneoppsett som har vært benyttet opp igjennom tidene. Han har også jobbet mye med veifaget og som veiplanlegger. Deltagerne som var tilstede fikk en god innføring i tidligere veiprosjekter der drift med taubane styrte veiplanleggingen.
Utveklsling av erfaringer er en viktig del av samlingen.

Vidar Rørvik og Torbjørn Frivik er taubaneentreprenører og kom med gode innspill i hvordan dagens tømmerdrift pågår og hvilke utfordringer de møter ute i terrenget. Entreprenørene opplever stadig at tømmeret som står i den slakere delen av lia avvirkes med annen type driftsteknikk enn taubane. Dette gjør at taubaneentreprenørene må ha en høyere driftspris for å avvirke det som står vanskeligere til. Hadde derimot tømmeret som står enklere til vært en del av taubanedrifta ville driftsprisen blitt lavere og økonomien bedre for både skogeier og entreprenør. Med dette blir det nok en gang påpekt viktigheten av god og helhetlig planlegging. Vidar Rørvik i Rørvik Taubanedrift AS viste oss ei tømmerdrift der det kun var bygget traktorvei. Tømmeret ble vinsjet ned til traktorveien, kvistet og kappet med hogstmaskin før stokkene ble kjørt ned til velteplassen med lassbærer. Dersom det heller hadde vært en bilvei her kunne tømmeret blitt hentet av tømmerbilen og terrengtransporten unngått. 

Veien videre 

Kravet til infrastrukturen varier mellom de ulike taubanemetodene, men felles er at de alle tjener på at veien ligger riktig i terrenget slik at de helst slipper å kjøre over bukker. En bukk er et tre mellom vinsjen og endeblokka som bidrar til å øke pilhøyden til banen. Dette er for å få tilstrekkelig løft på lasset. Det tar ekstra tid å montere bukken og fører til en høyere driftspris. Taubaneentreprenørene er nødt til å sette krav til tilrettelegging før drift slik at tømmeret kan avvirkes så effektivt som mulig. God kommunikasjon mellom entreprenører, veiplanleggere, tømmerkjøper og skogeier er nøkkelen til et best mulig driftsopplegg.  

Samlingen er ledd i et prosjekt som heter «veiplanlegging i bratt terreng med tilpasning til egnet driftsteknikk». Skogkurs vil med basis i denne samlingen og annen kjent litteratur komme opp med ny tilgjengelig info, utover at veiplanleggerne blir bedre skolerte, som skal gjøre det enklere å ta gode valg mht. drift i det bratte terrenget.  

Kontakt

  • Even Hoffart

  • Prosjektleder

    Even Hoffart

     Driftsteknikk, infrastruktur

    918 52 272

    even@skogkurs.no

  • Finn andre ansatte

  • Del
  • Kurs

    Kurs

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Dato: 03.08.2019

    Region: Flå

    Varighet: 7.5 timer

  • 2 300,-
  • Påmelding og informasjon
  • Grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag - 15 timer

    Dato: 12.08.2019

    Kommune: Porsgrunn

    Varighet: 15 timer

  • 1 800,-
  • Påmelding og informasjon
  • Dokumentert sikkerhetsopplæring for skogsmaskinførere

    Dato: 12.08.2019

    Kommune: Evenes

    Varighet: 7.5 timer

  • 2 000,-
  • Påmelding og informasjon
  • FAGSAMLING for feltkontrollører av hjorteviltkjøtt

    Dato: 13.08.2019

    Region: Støren - Trøndelag

    Varighet: 4 timer

  • 450,-
  • Påmelding og informasjon
  • Vis alle kurs

    Butikk

    Butikk

    Foryngelse av barskog - Temabok

    Boka innholder sentrale kunnskaper om foryngelse av barskog. Vegetasjonstypene i skog vises med bilder og tekst, og de fire hogstformene ved foryngelse defineres.

    NB! denne boka er nå utsogt og under revidering - den nye utgaven vil bli ferdig våren 2019!

  • 220,-
  • Pris eks. frakt

    Vis flere produkter

    Kunnskap

    Kunnskap

    Skogkurs på Youtube

    Viktige begreper i skogbruket

    Hva er et bestand, bonitet, hogstklasse og relaskop? Skogbruket bruker mange faguttrykk som kan være greit å kjenne. I åtte filmer forklares betydningen av de viktigste begrepene.

  • Les artikkel
  • Feltkontroll

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt skal utføres av feltkontrollør som har gjennomført godkjent kurs. Ut fra kunnskap gitt i kurset og tidligere bakgrunn og praktisk erfaring, skal kontrollen vurdere dyrenes helsetilstand mens dyra var i live og den behandling slaktet og kjøttet har fått etter avliving.

  • Les artikkel
  • Planting

    I denne artikkelen finner du aktuelt fagstoff om planting: spillelister på YouTube, PDF for nedlasting og e-boka Skogplanting.

  • Les artikkel
  • Skogkurspodden - podkast om skogbruket i Norge

    Podcasten med navnet Skogkurspodden er ment som et kombinert informasjons- og diskusjonsmedium der gjester i studio tar opp ulike temaer knyttet til norsk skogbruk. 

  • Les artikkel
  • Vis flere artikler

    Facebook