Samling for skogbrukets veiplanleggere – april 2018

Årets samling hadde fokus på skred og flomfare og byggeledelse. Formålet med samlingen er å samle skogbrukets veiplanleggere for å sikre kompetansebygging og erfaringsutveksling. I år møtte 15 veiplanleggere til en todagers samling i Trøndelag.

Bildet øverst: Jan Bjerketvedt fra NIBIO presenterer Den Rasjonelle Formel.

Dag 1 ble gjennomført i Stjørdal med en teoridel om skred og flom. Representanter fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), BaneNor, Landbruksdirektoratet og NIBIO holdt foredrag og innledet til diskusjoner om aktuelle temaer.

Skred og flomfare er noe en veiplanlegger må ta stilling til ved planleggingen av et veianlegg, og feil planlegging og bygging kan gi store konsekvenser hvis noe i ettertiden går galt. Spesielt gjelder dette hvis det er bebyggelse eller annen infrastruktur nedstrøms av veianlegget. Kunnskap, retningslinjer og hjelpemidler til planleggingen er viktige for veiplanlegger og utbygger i områder der det er fare for skred og flom.

Skred- og flomfarer er en tematikk som stadig får mer fokus i skogbruket og samfunnet forøvrig. Det er forventet mer nedbør i fremtiden, noe som vil medføre større fare for skred og flom. Størst fare er det langs kyststrøkene, men også i innlandet er prognosene for en økning av flommer på hele 40-45%. Skogsbilveibygging og drift av skog i bratte lier medfører at vi må leve med noe risiko, og da må næringa/veiplanlegger være selektive om hvor prioriteringer må gjøres og redusere risiko der det trengs. Følges normaler for landbruksveger ved veibygging og PEFC ved drift av skogen for øvrig, vil mye naturfarer begrenses uten at eksterne konsulenter trengs

Stort sett skal veiplanlegger føle seg trygg på å ta gode vurderinger, men der det er høy fare for skred og flom, bør en byggeplan inneholde vurderinger fra en fagperson med utvida skred- og flomkompetanse (geolog/hydrolog). Grensen for når en ekstern konsulent skal benyttes, er enn så lenge ikke definert. Fremtidens kartverktøy er tenkt å kunne gi en bedre indikator på når en slik vurdering skal gjøres (i dag viser aktsomhetskart potensiell fare, men det er kun på faresonekart registreringer har blitt gjort). Når BaneNor og NVE er høringspart, ønsker de som oftest at det utarbeides en dreneringsplan i områder med risiko for skred og flom. BaneNor skal tilgjengeliggjøre noen gode eksempler på hvordan en slik plan bør utformes og hva den bør inneholde. Eksempel på dreneringsplan, linker til aktuelle NVE-rapporter, NGI-rapporter, lover, stortingsmeldinger m.m. vil bli samlet på www.skogsvei.no.


NVE ved Thomas Væringstad gikk grundig igjennom hvilke verktøy og metoder en veiplanlegger kan benytte seg av ved nedbør- og flomberegninger.

Flomberegning og bruk av kart er viktig ved planlegging av et veianlegg. Det jobbes med å utvikle bedre verktøy for blant annet å beregne vannmengde til gitte punkter i små nedbørsfelt (svenske-appen). NVE-Atlas, NEVIDA, nedbørs-avløpsmodeller (PQRUT), den rasjonelle formel, flow accumulation map, div. regneark m.m. er verktøy veiplanlegger kan ta i bruk for å bli mer sikker i sine vurderinger. Det er allikevel stor usikkerhet rundt flomberegninger, nedbørsfelt, kartinformasjon osv. Veiplanlegger må utvise mye skjønn og ta vurderinger på grunnlag av erfaringer, stedets historie, terreng og prognoser. NVE-vassdragshåndbok, NIFS-rapport, Veivesenets håndbok N-200 og andre veiledere (blir tilgjengeliggjort på www.skogsvei.no snart) anbefales å lese for å gi mer faglig tyngde som skal hjelpe veiplanlegger å ta avgjørelser. F.eks. bør til enhver tid potensiell snauflate-areal i nedbørsområde til veien beregnes inn med en høyere avrenningsfart på vannet en der det er stående skog. Hensyn til frossen og vannmettet mark er også viktig å ta med i beregningene. Uansett er det en lav kostnad og god forsikring å øke diameteren på stikkrenner og sørge for at stikkrenne blir lagt riktig. 

Dag 2 startet på Løkken Verk i Meldal med foredrag og diskusjoner rundt temaet byggeledelse, før vi tok turen ut til et veianlegg i Rennebu for videre diskusjoner om veibygging og byggeleelse. Til slutt besøkte vi  Rennebubjelken as. Representanter fra Landbruksdirektoratet, Fylkesmann i Trøndelag, lokale veientreprenører, veikonsulent Borchsenius, kommunene Meldal og Rennebu og skogeier med veiprosjekt, samt representanter for Rennebubjelken holdt foredrag denne dagen.

Innlegg fra det offentlige med diskusjoner
Byggeleder er en rolle som er vanskelig å definere da historisk utøvelse av denne rollen ofte har blitt gjort av en som representerer det offentlige og samtidig den som har planlagt veien. Det er ikke ideelt at skogbrukssjefen i kommunen skal være byggeleder, og i mange kommuner sitter heller ikke skogbrukssjef på nødvendig veikompetanse eller ressurser til å utføre en slik jobb. Derfor bør veiplanlegger inneha denne rollen langt oftere enn det som er tilfellet i dag. Byggeleder representerer veiens eiere, og en med en definert rolle vil for entreprenør være enklere å forholde seg til enn mange grunneiere som kanskje aldri har vært borti dette tidligere. 

Kravet til oppfølging av en byggeleder vil variere mye etter erfaringsgrunnlaget til entreprenør. Det skal være en fordel for alle parter at det finnes en byggeleder: skogeier skal få en god vei, entreprenør skal få drøftet planen og forslag til endringer, kommunen skal kunne ha noen å forholde seg til både når det gjelder utbetalinger av tilskudd til skogeier og ved sluttkontroll. 

Fylkesmannens retningslinjer for tildeling av tilskudd til landbruksveier, kan gjøre det mer gunstig for skogeier å benytte profesjonell veiplanlegger både til planleggingen av veianlegget og for at veiplanlegger skal være byggeleder. Dersom tilskuddssøker f.eks får 5% ekstra ved bruk av profesjonell veiplanlegger til planleggingen og ytterligere 5% for å bruke samme person som byggeleder, vil dette resultere i langt bedre veier der veikompetansen i et eller flere ledd er for lav. I tillegg blir det trygt og lite ressurskrevende å slutt-godkjenne anlegget fra det offentlige.

 

Byggeledelse av Hans Christian Borchsenius:

Uansett prosjektomfang er det viktigste å være tilstede! Det bør utføres både anmeldte og uanmeldte besøk for å se på fremdriften samt å planlegge og diskutere videre fremdrift. 

God byggeledelse innebærer:

Faglige faktorer

  • Være forberedt (målebånd og stigningsmåler)
  • Kjenn veiplanen – fordel å være med litt ved stikkingen av veilinja
  • Kjenn terrenget – fordel å være med litt ved stikkingen av veilinja
  • Ha veinormalene i hodet
  • Ha en aktiv stil ved befaringen, være opptatt av veien (kanskje lurt å ikke ha med bikkja)
  • Svare på spørsmål, eller komme med svar etter å ha undersøkt saken
  • Noter (husk dato), send ut referat og sett frister for tilbakemeldinger (dette for at partene skal kunne komme med meninger og dermed sikre at partene er enige i det som blir gjort)
  • Ryddig håndtering av dokumenter, fakturaer, underbilag, fordeling av kostnader, tilskudd, forfall, oppdatert plan osv. Dette må håndteres raskt!
  • Hjelpe skogeier med å splitte (store)fakturaer på skogfond, tilskudd og privat betaling.

Menneskelige faktorer

  • Sette skogeier i sentrum
  • Ha forståelse for skogeiers følelser
  • Gi ros, vis begeistring (til alle involvert)
  • Vær ydmyk (sosiale antenner)
  • Vær tydelig
  • Respekt – hør på dyktige entreprenører og maskinførere. Vær åpen for å si «ja»
  • Vær nøye – vis skjønn (balansegang): Må tørre å ta noen endringer og justeringer i felt
  • Det enkleste er ofte det beste

Mellommenneskelige faktorer (mellom andelseierne, mellom veiforeningen og entreprenør):

  • Bruk vegplanen, begrunn avvik, snakk sammen, trekk inn tredjeperson
  • Lytt, prøv ikke å ta parti, vis forståelse, bruk tid, ikke hiss opp stemningen, ikke vær høyrøstet
     

Erfaringer fra en entreprenør ved Orkla Maskin AS v/Svein Endre Møkkelgård:

Entreprenørene som skal bygge veien på grunnlag av veiplanleggers byggeplan må ha mulighet til å gjøre enkelte enderinger i forhold til planen underveis. Planene skal som regel være detaljerte (entreprenør kan være ukjent med skogsbilvegbygging), men planen kan tilpasses etter hvor erfaren entreprenør er. Planen bør bli presentert i tabellform med kommentarer og en aktiv bruk av referanser til veinormalene (aktuell veiklasse bør skrives ut og legges med byggeplanen). Tverrprofil er viktig ved mye sprengning og i kurver. Tverprofil benyttes sjeldent ved opprusting, unntaket er ved sprengning av fjell. Ofte er det lurt at entreprenør selv går og registrerer GPS-punkter da registrereringene passer til den programvaren de har til maskinstyring.

Anbudskontrakten/avtale med entreprenør bør gi entreprenør adgang til å gjøre endringer i planen etter konsultasjon med byggherre. I anbudet bør viktige hensyn på en vei synliggjøres: antall stikkrenner, snuplasser, møteplasser, velteplasser, traktorveg avkjøring, massetak, anslag på sprenging osv. Om mulig bør veiplanlegger utføre prøvegraving, sonder-boringer, kartlegge grunnforhold osv. disse undersøkelsene er trolig velanvedte penger før veianlegget påstartes.

Andre vurderinger veiplanlegger bør utføre er å estimere kostnadsgrunnlaget. Tallgrunnlaget for disse beregningen bør av mange oppgraderes da de faktiske kostnadene ofte er høyere enn beregnet. Ofte kommer dette av at entreprenør bruker tykkere lag med masser enn det planen sier, samt ved fjell i traseen, er det veldig vanskelig å forutse omfanget for planlegger før det graves.

Entreprenør beskriver veianlegget og erfaringer med et prosjekt med en tydelig byggeleder.

Riktig og stort utstyr er viktig for veiens kvalitet etter endt arbeid, men stort utstyr i anleggsfasen medfører store slitasje på bærelagsmassene i denne perioden. Trolig den største belastningen bærelaget og undergrunnen vil oppleve i dens levetid. Påkjenningene i anleggsfasen kan derfor føre til at bærelagetts bæreevne reduseres noe. I planleggingen kan det derfor være lurt å beregne inn noe mer bærelag i forhold til anbefalte minsteverdier angitt i veinormalene. Et alternativ er å legge ut bærelaget på frossen mark der det er stabile vintre.

Befaring av et veianlegg med krevende terreng og krav til stort utstyr ved anleggelse.

Rennebubjelken

Er en patentert brukonstruksjon som i fremtiden kan være et alternativ til dagens bruer. Vi var på omvisning i produksjonslokalene og fikk en demonstrasjon av ei bru i bruk. Se lenke!

 

Demonstrasjon av Rennebubjelken.


Tekst og foto: Martin Bråthen, Skogkurs.
 


Tidligere samlinger for veiplanleggere / Fagsamling vei på Skogsvei.no

 


 

Kontakt

  • Senior prosjektleder

    Steinar Lyshaug

    Driftsteknikk, landbruksveier

    996 37 311

    sl@skogkurs.no

  • Finn andre ansatte

  • Del
  • Kurs

    Kurs

    Grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag - 15 timer

    Dato: 19.07.2018

    Kommune: Våler

    Varighet: 15 timer

  • 1 740,-
  • Påmelding og informasjon
  • Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Dato: 07.08.2018

    Kommune: Flå

    Varighet: 7.5 timer

  • 2 000,-
  • Påmelding og informasjon
  • Grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag - 15 timer

    Dato: 07.08.2018

    Kommune: Nordreisa

    Varighet: 15 timer

  • 1 740,-
  • Påmelding og informasjon
  • Grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag - 15 timer

    Dato: 09.08.2018

    Kommune: Nome

    Varighet: 15 timer

  • 1 740,-
  • Påmelding og informasjon
  • Vis alle kurs

    Butikk

    Butikk

    Skogkurs Resyme - Nr. 10 Skogfond

    Skogbruk er en meget langsiktig næring, og det går mange tiår fra investeringer gjøres i et bestand til det kommer inntekter fra det samme bestandet. For å stimulere til økte investeringer i skogen har myndighetene blant annet etablert skogfondsordningen.

  • 15,-
  • Pris eks. frakt

    Skoleskogen - notatbok

    Skoleskogen - Notatbok

    Ypperlig notatbok for bruk i skoleskogen eller andre steder.

  • 35,-
  • Pris eks. frakt

    TREFORSKERNE - materialpakke

    Materialpakke Treforskerne

    Klassesett for å forske på tre og treets egenskaper. Materiellet er gratis mot dekning av porto og ekspedisjon (150 - 200 kr. avhengig av bosted).

  • 0,-
  • Pris eks. frakt

    Reco DVD

    Effektiv kjøring med skogsmaskin - DVD

    Filmen «Effektiv kjøring med skogsmaskin» viser hvordan man med små justeringer og smarte knep kan kjøre mer effektivt og samtidig redusere belastning på både maskin og fører.

  • 232,-
  • Pris eks. frakt

    Vis flere produkter

    Kunnskap

    Kunnskap

    Miljøregistreringer i skog

    Metoden for miljøregistrering i skog (MiS) er blitt revidert. Alle prosjekter for miljøregistrering i skog med oppstart etter juni 2017 skal bruke ny, omarbeidet MiS-metodikk.  

  • Les artikkel
  • Foto: Magasinet Skog

    Råd og vink om bruk av motorsag

    Her finner du gode råd om hvordan du kan bruke motorsaga på en sikker og effektiv måte.

  • Les artikkel
  • Førstehjelp for nye skogeiere på Agder

    Denne e-boka tar for seg de mest aktuelle temaer og problemstillinger som dukker opp for nye skogeiere - og henvender seg spesielt til nye skogeiere i Agderfylkene. Den er gratis og finnes i to utgaver: en iBooks som er beregnet på iPad og en PDF-utgave  for andre plattformer.

  • Les artikkel
  • tiltak i tett eller forsømt skog

    Tiltak i tett eller forsømt skog - Skogkurs veileder

    Denne veileder har som mål å gi skogeier, forvalter eller rådgiver faglig og økonomisk råd vedrørende bestandspleie/tiltak i tett eller forsømt skog ved ulik høyde. Med ulik høyde, mener vi tiden fra skogen er forynget til det skal gjennomføres en hovedhogst.

  • Les artikkel
  • Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt skal utføres av feltkontrollør som har gjennomført godkjent kurs. Ut fra kunnskap gitt i kurset og tidligere bakgrunn og praktisk erfaring, skal kontrollen vurdere dyrenes helsetilstand mens dyra var i live og den behandling slaktet og kjøttet har fått etter avliving.

  • Les artikkel
  • Vis flere artikler

    Facebook