Elgbeitetaksering

De siste 10-årene er stadig flere områder i landet utsatt for overbeite. Det har gitt mindre og dårligere kvalitet på beitet, lavere vekt på dyra og lavere kalvproduksjon. I tillegg er det blitt store skogskader, særlig på furu.

Elgbeitet
Elgen er avhengig av nok beite av god kvalitet gjennom året.  Vinterbeite av rogn, osp, selje og vier gir mye fordøyelig kost, og artene er høyest preferert. Furu, bjørk, einer er også bra beite, mens gran, or, og hegg regnes som nødbeite. Med stor tetthet av beiteplanter i beitehøyde, blir beitingen rasjonell.

En voksen elg trenger 12-15 kg bra kvistbeite for ikke å miste for mye vekt gjennom vinteren. Godt elgbeite i de norske skogene for noen 10-år siden, ga store dyr og mange kalver. Hvert år skytes ca. 30 000 elger med en førstehånds kjøttverdi på 250-300 millioner. Andre store verdier kommer i tillegg.
 

Overbeite
I et område produseres en viss mengde godt og tilgjengelig elgbeite. Dersom ressursen blir for hardt beite over flere år, vil plantene produsere mindre, og en del planter vil dø ut etter hvert. Bæreevna for elg blir da redusert. Elgen må ta til takke med dårligere fôr eller trekke til mindre attraktive områder.

I store deler av landet har slaktevektene på dyr i de ulike gruppene gått betydelig ned. Kalvevektene er redusert med 5-10 kg, og ungdyr er blitt 10-20 kilo lettere. Den reduserte vekta på unge dyr vil gi lavere vekter og dårligere kondisjon på voksne dyr. Sent utviklede elgkyrne blir senere kjønnsmodne og de føder færre kalver.

Erfaringene bl.a. fra Sørlandet viser at etter en periode med stort overbeite, vil det bli langvarige virkninger. Stammen må reduseres kraftig for at beitet i løpet av noen år skal ta seg opp igjen. Vi vil også ha etterslep i elgstammen, da små kyr vil gi lettere kalver som igjen blir lette voksne dyr.
 

Skader
Forvaltere av elgstammen har i tillegg til elgen også ansvaret for den skade elgen gjør på ulike samfunnsinteresser. For mye elg i et område, vil i større grad presse dyr mot vegg og jernbane. Trafikkskadene ved påkjørsler er i dag mange og kostbare, og i noen tilfelle tragiske.

Hardt beite på planter av furu og gran gir skader og redusert tilvekstvekst i framtidig virkesproduksjon. Kvaliteten på framtidig tømmer vil også bli redusert på grunn av stammefeil på den verdifulle rotstokken.

Hardt beite over flere år vil sterkt kunne redusere oppvekst av de mest attraktive treartene som rogn, osp, selje og vier. Dette vil påvirke det biologiske mangfoldet av sopp, lav og insekter som er avhengig av disse treartene.
 

Beitetaksering
Med taksering av elgbeitet vil vi ha oversikt over beitetilgang, beiteutnyttelse og skadebeiting. Med gjentatte takster vil vi se utviklingen i beite, og sammen med annen informasjon, bl.a. Sett og skutt elg, har forvaltningen et godt grunnlag for bærekraftig forvaltning av stammen. Dersom vi finner at beitet er for hardt, kan vi redusere elgstammen i området før overbeite blir for stort og store skader skjedd. Dersom beiteuttaket er lite over større områder, kan det vurderes å øke elgbestanden.

Skogkurs sin takstmetode er utviklet gjennom 15 år og bygger på Knut Solbraa sitt arbeid. Den er en prøveflatetakst der det i utvalgte ungskogbestand i takstområdet legges systematisk ut ca. 30 takstflater på 12,5 m2. På flatene kan registreres de parametere som er ønskelig etter oppsatt standard. Se vedlagt bestandsskjema.

Taksten må være uavhengig og objektiv for å få almen tillit. Den må være så omfattende i areal at resultatet er pålitelig i forvaltningen. Normalt bør det være minimum 30 takserte bestand fordelt på minimum 100 km2. Takst-kostnadene fordelt på en 4-5 års periode kan da beløpe seg til 50-100 kr/felt elg og år.

Skogkurs har sammen med skogeierorganisasjonene og andre revidert og utvidet takstmetoden i 2016. Vi har laget en ny veileder der takstmetoden og forhold rundt selve taksten er beskrevet. Heftet er på 68 sider selges for kr 120,-.
 

Nedlastbare dokumenter / Verktøy
Regneark tilknyttet takstmetoden kan lasts ned gratis her:


Bestandsskjema

Områdeskjema

Skjema, korrelasjoner alle verdier 

Skjema, korrelasjoner bestand  

Digital registrering
Beitetakst er omfattende og arbeidskrevende når nøyaktighet og pålitelighet er viktig. Betydelige datamengder blir samlet inn. For å spare regnearbeid og kostnader, har Skogkurs utviklet et Excel-ark tilpasset nettbrett (iPad og Android) for bestandsregistrering og utregning av resultatet på bestandsnivå. Dette kan redusere arbeidsmengden med dager, og det reduserer faren for menneskelige feil.


Bestandsskjema for nettbrett

 

NB! Excel for iOs og Android kan lastes ned og installeres gratis, men for å lagre data kreves en godtkjent Excel-lisens.

       

Resultat
En beitetakst har liten verdi i seg selv. Helt avgjørende er det at resultatene kommer til beslutningstakerne innen elgforvaltningen og blir lagt som grunnlag for framtidig forvaltning. Særlig er taksten verdifull der det er delte oppfatninger blant aktørene om beitesituasjonen og skadene.

Skogkurs har i mange år på oppdrag taksert elgbeite i flere deler av landet. Resultatene for de ulike område varierer en god del, både med hensyn på beitetrykk og beitefordeling. Figuren under viser beitede skudd i % av antall beitbare skudd foregående vinter:

          


Kontakt

  • Seniorrådgiver

    Gunnar O. Hårstad

    Elgbeitetaksering mm.

    917 23 876

    goh@skogkurs.no

  • Finn andre ansatte

    Aktuelle artikler i kunnskapsskogen

    Skogshøns og skogbruk

    Skogshønsene jerpe, orrfugl og storfugl krever at det tas hensyn til viktige biotoper ved skogbrukstiltak. Mye ny kunnskap fra forskningsprosjekter og praktisk forvaltning har kommer den senere tid.

    Verdifull jakt

    Verdifull Jakt startet opp sommeren 2011 og hadde som formål å bidra til økt omsetning for de jaktturismebedriftene som deltok i prosjektet, noe det også gjorde for de 12 bedriftene som deltok.

    Næringsutvikling i og omkring vernede områder

    I løpet av prosjektperioden ble det utviklet og testet ut kompetansetiltak rettet mot grunneiere og andre for å stimulere til entreprenørskap og nyskaping i og rundt vernede områder.

    Feltkontroll

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt skal utføres av feltkontrollør som har gjennomført godkjent kurs. Ut fra kunnskap gitt i kurset og tidligere bakgrunn og praktisk erfaring, skal kontrollen vurdere dyrenes helsetilstand mens dyra var i live og den behandling slaktet og kjøttet har fått etter avliving.

    Foredling av hjorteviltkjøtt

    Årlig felles 6 500 ton hjorteviltkjøtt, hvorav 15 % leveres til viltbehandlingsanlegg. 85 % tas hånd om av jegerne og jaktlagene til egen husholdning og til lokal foredling. Bearbeiding og salg av viltkjøtt til andre er regulert gjennom bestemmelser som er vanskelig og til dels lite kjent. Mattilsynet skal kontrollere at bestemmelsene håndheves.

  • Del på sosiale medier:
  • Kurs

    Kurs

    Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

    Dato: 03.08.2019

    Region: Flå

    Varighet: 7.5 timer

  • 2 300,-
  • Påmelding og informasjon
  • Grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag - 15 timer

    Dato: 12.08.2019

    Kommune: Porsgrunn

    Varighet: 15 timer

  • 1 800,-
  • Påmelding og informasjon
  • Dokumentert sikkerhetsopplæring for skogsmaskinførere

    Dato: 12.08.2019

    Kommune: Evenes

    Varighet: 7.5 timer

  • 2 000,-
  • Påmelding og informasjon
  • FAGSAMLING for feltkontrollører av hjorteviltkjøtt

    Dato: 13.08.2019

    Region: Støren - Trøndelag

    Varighet: 4 timer

  • 450,-
  • Påmelding og informasjon
  • Vis alle kurs

    Butikk

    Butikk

    Elgbeitetaksering

    Flere elgområder i landet blir utsatt for overbeite. Det gir svakere dyr og store skogskader i lang tid framover. Med beitetaksering etter denne utvidede standarden, vil forvaltere av elg og skog få oversikt og holde kontroll med beitet, og det blir lettere holde elgstammen på bærekraftig nivå.

  • 120,-
  • Pris eks. frakt

    Ettersøk - av skadet hjortevilt

    Engasjementet i temaet ettersøk av skadet hjortevilt startet våren 2007 med et tredagers seminar med nordiske forelesere og stor deltagelse. Mange av deltagerne var kommunale ettersøksjegere fra viltnemder, fallviltgrupper og ettersøksringer.

  • 200,-
  • Pris eks. frakt

    Jaktledelse - Temahefte

    JAKTLEDELSE er skrevet med henblikk på dokumentasjon og bakgrunnstoff for SKIs kurs i Jaktledelse. Heftet står selvstendig, og kan derfor brukes ved ulike former for organisert opplæring eller ved selvstudium.

  • 200,-
  • Pris eks. frakt

    Jaktguiding - Temahefte

    Kompetanseheving for los og fører ved tilrettelagte jakter.

  • 180,-
  • Pris eks. frakt

    Vis flere produkter

    Facebook