Du er her: Hjem / Kunnskapsskogen / Integrert plantevern i skog – bruk av plantevernmidler i foryngelsesfasen
Arbeidet i foryngelsesfasen har alt å si for et godt resultat i skogbruket, både økonomisk for skogeieren, for samfunnet og for skogens klimaeffekt. Aller viktigst er det på de mest produktive markene,hvor konkurrerende vegetasjon hindrer gjenveksten.
Kurs: Integrert plantevern i skog
Konkurrende vegetasjon kan bli så problematisk at det er nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler i foryngelse- og ungskogpleien. Men et godt resultats skal oppnås ved minst mulig bruk av disse midlene.
Figur «Integrert plantevern». Kilde NIBIO |
All bruk av yrkespreparat er i plantevernet er regulert av «Forskrift om plantevernmidler». Dette gjelder også i skogbruket. I skogbruket brukes i dag svært lite kjemiske plantevernmidler sammenlignet med andre næringer i landbruket. Kanskje burde det vært brukt i flere tilfeller, for å få opp tilfredsstillende foryngelse på gode marker spesielt.
Gjennom prinsippene om integrert plantevern skal man sikre at plantevernmidlene brukes effektivt og bare i helt nødvendig grad gjennom en differensiert behandling, punktsprøyting, mm.
Integrert plantevern betyr å ha en helhetlig strategi for å holde skadegjørere på et nivå som ikke gjør vesentlig økonomisk skade på foryngelsen, ved å vurdere og ta i bruk alle aktuelle metoder enkeltvis eller i kombinasjon. Vurderinger og resultater skal også dokumenteres i en journal.
Flere uønskede fremmedarter er etter hvert blitt et økende problem for foryngelsen i skogbruket. Vi har sett nærmere på to av dem: rødhyll og kjempespringfrø. Spesielt rødhyll sprer seg til stadig nye områder, og vil sammen med annen problemvegetasjon forverre utfordringene med foryngelsen. Det er lite oppmerksomhet rundt rødhyllen unntatt der hvor det allerede er blitt et stort problem. Skogbruket bør ha en beredskap som kan ta tak i denne uønskede fremmedarten så snart den dukker opp på hogstfeltet.
Tiltak som inkluderer bruk av kjemiske plantevernmidler er ikke tilskuddsberettiget, men kostnaden kan dekkes av skogfond.
![]() |
![]() |
![]() |
Lenke til:
Skogeieropplæring, Internasjonalt arbeid
LENSA har i samarbeid med Skogkurs utarbeidet en 4 siders informasjon om utførelse av markberedning. Last ned i PDF-format!
Grøfterensk og suppleringsgrøfting gjennomføres for å bedre foryngelsesforholdene på arealer med midlertidig høyere grunnvannsnivå etter hogst. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder vil grunnvannet stå 5-10 cm under markoverflata i vekstsesongen etter hogst.
Det er mange som har meninger om tynning, både positive og negative. Spesielt når det kommer til tynning i gran pågår det en kontinuerlig diskusjon om det skal gjennomføres eller ikke. Klimaendringer kan påvirke bestandets volumproduksjon både positivt og negativt. Økt nedbør kan gi økt tilvekst, mens høyere temperaturer og tørkeperioder kan påvirke produksjonen i stor grad. Behovet for aktiv skogbehandling i form av ungskogpleie og/eller tynning vil bli større i framtiden med ett klima i endring.
Skogbrukets Kursinstitutt har utviklet et program for stammekvisting med utregninger for bestandsutvikling, kostnadskalkyle, og lønnsomhetsberegning.
Her finner du informasjon og materiell knyttet til ikke-skandinavisk arbeidskraft. På siden kan du laste ned kurshefter til bruk på Aktivt Skobruks kurs i ungskogpleie og skogplanting på blant annet russisk og polsk. Heftene foreligger også på engelsk og norsk. På denne siden finner du også aktuelle linker til informasjon for deg og dine utenlandske ansatte.
Dato: 02.03.2021
Region: Stryn
Varighet: 15 timer
Dato: 03.03.2021
Kommune: Namsos
Varighet: 15 timer
Dato: 04.03.2021
Kommune: Ulvik
Varighet: 15 timer
Dato: 04.03.2021
Region: Førde
Varighet: 15 timer