VIS KURSMENY

SKJUL KURSMENY

Kursbeskrivelser

Stammekvisting - 7,5 timer

Hamar, 11.03.2022

Stammekvisting

Kursdata

  • Dato:

    11.03.2022

  • Varighet:

    7.5 timer

  • Kurssted:

  • Kurskategori:

    Skogskjøtsel

  • 1 570,-

    ( Landbruket )


    2 590,-

    ( Andre bransjer )

  • Påmelding

  • Til:

    Meld deg på her!


    Telefon: 95022475


    E-post: ivan@elvelundskogpleie.no


    Deltakerbegrensning: Minimum 5, Maksimum 8

  • Innen:

    01.03.2022

  • Ved manglende fremmøte, eller avmelding mindre enn 3 dager før kursstart, fakturerers full kurspris.

  • Tilleggsinformasjon

    Bestandspleie i blant annet svartorbestand og bjørkebestand

    Plan og metoder og riktig treantall og kvalitet


  • Kursbeskrivelse

    Stammekvisting - 7,5 timer

    Lær lønnsomhet med stammekvisting og hvordan arbeidet utføres i praksis.

    Stammekvisting er et tiltak for å øke kvaliteten på framtidig trevirke. På kurset lærer man å beregne lønnsomheten av stammekvisting, og i hvilken grad stammekvisting er et lønnsomt tiltak i forhold til annen bestandspleie på eiendommen.

    Etter endt kurs skal deltaker være i stand til å prioritere hvilke tiltak som bør utføres først og sist i forhold til lønnsomhet og tilgjengelig arbeidstid. Sentralt på kurs med praktiske øvelser er å utføre kvisting på riktig måte, bruke riktig utstyr og ha god arbeidsteknikk.

    Emner

    • Planleggingsrutiner og bestandsregistreringer, hva er «riktige bestand» for kvisting.
    • Lønnsomhetsvurderinger
    • Biologiske forhold om kvisting, årstid, grønn og tørrkvisting, råteproblematikk,
    • Trevalg
    • Valg av riktig redskap
    • Riktig arbeidsteknikk og riktig utførelse av kvistingen,
    • Verneutsyr
    • Merking av kvistede bestand
    • Kvalitetskontroll av utført arbeid.
    • Varighet og praktisk info

    Varighet og praktisk info
    Kurset har 7,5 timers varighet og inneholder både grunnleggende teori og praktiske øvelser. Kurs gjennomføres med 5-6 deltakere i deres eget nærmiljø.

    Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper, men det vil være en fordel å ha kunnskap om foryngelse og ungskogpleie (ev. skaffe seg denne etterpå) for å kunne bruke stammekvisting på riktig måte.

    Instruktør / kursleder

  • Aktivt Skogbruk

    Stein Ivan Elvelund


    Stell og vedlikehold av motorsag

    Hogst

    Risikovurdering av skog langs kraftlinjer

    Foryngelse

    Ungskogpleie

    Tynning

    Integrert plantevern i skog

    Vis instruktørautorisasjoner

    Skjul instruktørautorisasjoner

    Stell og vedlikehold av motorsag

    Hogst

    Risikovurdering av skog langs kraftlinjer

    Foryngelse

    Ungskogpleie

    Tynning

    Integrert plantevern i skog

    950 22 475

    ivan@elvelundskogpleie.no

  • Finn andre ansatte

  • Del på sosiale medier:
  • Kurskalender

  • Butikk

    Butikk

    Resyme 4

    Skogkurs Resyme - Nr. 04 Planting

    Etablering av ny foryngelse, for å sikre ny produksjon og god økonomi i fremtidsskogen, er det viktigste tiltaket som gjøres etter hogst. Å plante gir sikkerhet for rask og god etablering, kortere omløpstid og jevn plantetetthet.

  • 15,-
  • Pris eks. frakt

    Markberedning - iBooks for iPad

    Denne iPad-versjonen om MARKBEREDNING er basert på Skogkursresymeet med samme navn. Initiativtakerne til den nye standarden for markberedning er skogeierandelslagene Glommen, Viken og Mjøsen, SB Skog, Norskog, Statskog SF og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Skogbrukets Kursinstitutt har hatt prosjektledelsen og prosjekteierskapet.

  • 39,-
  • Last ned fra iBooks

    Pris eks. frakt

  • Skogkurs Resyme - Nr. 03 Råtebekjempelse

    Kvalitetsvirke er framtidas krav, og råtefrekvensen i granskogene må reduseres. Rotkjuka er den viktigste råtesoppen i granskog. Infeksjon via stubbesnitt etter tynning er en viktig smittevei.

  • 15,-
  • Pris eks. frakt

    tynning

    Tynning i gran- og furuskog - Temabok

    Med økende andel yngre skog gir boka kunnskap om hvordan skogbehandlingen kan utføres, og hvilke muligheter disse arealene utgjør for eiendommen.

  • 200,-
  • Pris eks. frakt

    Skogkurs Resyme - Nr. 08 Maskinell Planting

    I de senere åra har maskinell planting blitt mer aktuelt, både fordi det er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft og at det etterhvert produseres plantemaskiner som passer bedre for norske forhold.

  • 15,-
  • Pris eks. frakt

    Vis flere produkter

    Kunnskap

    Kunnskap

    Markberedning i Trøndelag

    LENSA har i samarbeid med Skogkurs utarbeidet en 4 siders informasjon om utførelse av markberedning. Last ned i PDF-format!

  • Les artikkel
  • Kjempespringfrø

    Integrert plantevern i skog – en kombinasjon av behandlingsmåter for å sikre god foryngelse

    Konkurrende vegetasjon kan bli så problematisk at det er nødvendig å bruke en kombinasjon av tilpassede metoder i foryngelse- og ungskogpleien. Dette kan inkludere begrenset bruk av plantevernmidler, men målet er å oppnå et godt resultat med ingen eller minimal bruk av disse midlene.

  • Les artikkel
  • Grøfting etter hogst på skogsmark

    Grøfting etter hogst på skogsmark

    Grøfterensk og suppleringsgrøfting gjennomføres for å bedre foryngelsesforholdene på arealer med midlertidig høyere grunnvannsnivå etter hogst. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder vil grunnvannet stå 5-10 cm under markoverflata i vekstsesongen etter hogst.

  • Les artikkel
  • Tynningsnorm

    Det er mange som har meninger om tynning, både positive og negative. Spesielt når det kommer til tynning i gran pågår det en kontinuerlig diskusjon om det skal gjennomføres eller ikke. Klimaendringer kan påvirke bestandets volumproduksjon både positivt og negativt. Økt nedbør kan gi økt tilvekst, mens høyere temperaturer og tørkeperioder kan påvirke produksjonen i stor grad. Behovet for aktiv skogbehandling i form av ungskogpleie og/eller tynning vil bli større i framtiden med ett klima i endring.

  • Les artikkel
  • Viser forsiden

    Planting og såing av furu – Skogkurs veileder

    Interessen for å forynge furu gjennom planting og såing er økende. Dette har sammenheng med at vi i dag har arealer bestokket med gran som med fordel kunne vært furu.

  • Les artikkel
  • Vis flere artikler

    Facebook