Veiplanleggersamling

Veiplanleggersamling 13.-14. oktober

Temaene for samlingen var helhetlig planlegging og nedbørsberegninger. To temaer som aldri går av moten og som vi trolig aldri vil klare å komme med en fasit på.


Her finner du foredragene fra samlingen!


Å planlegge en vei til å ligge godt i terrenget etter kravevene i veinormalene og etter økonomiske mål, og samtidig klare å lage gode løsning for brukerne av veien, skogsmaskinene og tømmerflyten er utrolig viktig. Denne oppgaven er lett å glemme i utfordrende terreng der det i seg selv er utfordrende å legge veilinjen. Vi må allikevel ikke glemme formålet med veien – å få ut tømmer på en rasjonell måte. Her må vi kontinuerlig jobbe for å finne gode traseer og løsninger som sikrer at tømmeret fra skogen kan legges ved vei.  

Ole Bertil Reistad
Første foredragsholder var Ole Bertil Reistad som er entreprenør fra Lillehammer. Med både gule og grønne maskiner har han erfaringer både med å avvirke, drive tømmeret ut av skogen til skogsbilvei, bygge og vedlikeholde skogsveier. Han har også lastebil med maskinhenger – svanehenger (19,43m).


Ole Bertil synes tittelen veiplanlegger egentlig bør hete «helhetsplanlegger». En god skogsbilvei må i tillegg til å hensynta dagens tømmervogntog på 60t/24m sikre at maskintransporten kommer inn til driftsområde, at skogsmaskinene kommer seg ut i terrenget og at tømmeret bli lagt ved vei helst uten å måtte ta i bruk veien. Veinormalene er tilpasset tømmerbilene og ikke maskintransporten, kravene til kurver og snuplasser er i det minste laget og Ole Bertil etterlyser tilpasninger i veinormalene. Presentasjonen bærer preg av Østlandske erfaringer og må ses i denne settingen. Erfaringene er allikevel overførbare til andre deler av landet med andre utfordringer og driftsmetoder. Det handler om å finne helhetlige løsninger; manglende tilpasninger vil koste å få på plass i ettertid og evt. dyrt å reparere skader som oppstår i forbindelse med tømmerdrifter. At en veiplanlegger skal hensynta næringas behov er å forvente og nettopp på grunn av denne kunnskapen og profesjonaliteten bør skogeiere og det offentlige sikre at veiplanleggerne benyttes.  

Ole Bertil etterlyste endringer i veinormalene – Skogkurs har laget en liste over punkter som bør endres, tilføres, klareres m.m. etter innspill fra blant annet overvåkne veiplanleggere og deres praktiske utfordringer. Veinormalene skal gi klare retningslinjer som sikrer gode og anvendbare veier. Utydeligheter og mangler vil medføre usikkerhet og i verste tilfelle dårlige løsninger som begrenser bruken av veien. Derfor etterlyses midler til en revideringsjobb. Skogkurs etterlyser også innspill fra veiplanlegginga, offentlig skogmyndighet, entreprenører og skogeiere om innspill til endringer i veinormalene. Samarbeid er nødvendig for å få på plass ulike hensyn.

 

Stikkrenne

Beregning av nedbørfelt og dimensjoneringsgrunnlag for stikkrenner/vannveier er krav og er viktig for å vise aktsomhet. Vann på avveie kan gjøre stor skade. Dette har vært et gjentagende tema på disse samlingene da det er knyttet en del usikkerhet rundt temaet. NVE stilte opp for å ta for seg temaet, denne gangen representert av Solveig A. Helland.  

Vi har i grunn to metoder som veiplanlegger kan gjøre ut fra tilgjengelig data. Beregninger med «den rasjonelle formel» og beregninger ved å benytte NEVINA. Det er knyttet stor usikkerhet til begge og det må gjøres faglige vurderinger og tilpasninger. Helland anbefaler at begge metodene benyttes for å minimere feilkilder. Da kreves det litt «manipulering av input i begge beregningsmetodene for å få tilnærmet like resultater. Gjør en risiko og konsekvens-vurdering for følgene av vann på «avveie»! Helland anbefaler å «ta vare på» beregningsgrunnlag slik at de kan hentes frem senere til sammenlikning med tilsvarende områder. Verdien spesifikk flomavregning gir et sammenlikningsgrunnlag: m3/s/km2. Helland påpeker også at det er en betydelig risiko for flomskader ved dimensjonering etter 50-årsflom. Her bør man vurdere sumkonsekvens for skogsveien. Styrtregn har blitt veldig vanlig og medfører mye vann på kort tid, fort 2-3m3/s/km2 (husk å beregne inn klimatillegget for å få korrekt avrenning). Reserve flomvei er dratt frem som noe som er like viktig som å legge tilstrekkelig dimensjon. Her må vi vel anerkjenne at dette har vi ikke hatt nok fokus på og dette må planlegges inn i byggeplanen. 

«Fra sidelinjen» kom Jan Bjerketvedt med en sterk presentasjon om feilkilder til dimensjoneringsgrunnlaget og beregningsmetoden. Det er viktig å være klar over feilkildene og usikkerheten rundt metoden «den rasjonelle formell». Hvilke usikkerhetsmomenter er det rundt NEVINA?      

Vi avsluttet dagen med å dra ut i felt for å se på en vei under ombygging, planlagt av veiplanlegger Erik Gjerstadberget. Helland fra NVE benyttet en elv og en bekk fra veianlegget i presentasjonen sin som eksempler. Det ble tatt en del bilder fra denne felt-turen som du kan finne i PDF-presentasjon 4: «Bilder fra felttur». Deltagerne fikk anledning til å diskutere vassveiene, løsningen ved passering og ikke minst diskutere alternativ flomvei.

Gravemaskin
Vi tok selvfølgelig en titt på veianlegget og en prat med entreprenør Jarle Bjørnerud.


Diskusjonene gikk på veibygging med morene, håndtering av vann og helhetlige løsninger. Veistrekket vi tok en titt på bar noe preg av at kommende skogsdrifter og velteplasser ikke har blitt tilstrekkelig hensyntatt under planleggingen. Dype grøfter i kombinasjon med skjæringer kan by på problemer i fremtiden. Her kan vi bli bedre! MEN husk - og som entreprenør Bjørnerud konkluderte med «man må ha grøfter» 

Takk for en fin samling!

 

Kontakt

  • Martin BrĂ¥then

  • Martin BrĂ¥then

    Prosjektleder

    Driftsteknikk og infrastruktur

    Telefon: 976 11 916

    E-post: mb@skogkurs.no