Tynningsnorm og automatisk oppfølging av tynningshogst

Tynningshogst (tynning) er første anledning til inntekter fra et skogbestand. Dette, samt å legge til rette for lavere driftspris og økt virkesverdi ved foryngelshogsten, er hovedargumentene for å tynne. 

Hovedargumentene mot tynning er at det reduserer volumproduksjonen og at det øker risikoen for skader og råte. Reduksjon i volumproduksjonen avhenger av hvor stort volumuttaket ved tynning er, og hvor gammelt bestandet er når tynningen gjennomføres. Et for stort volumuttak i tynning fører til lavere produksjon og volum ved foryngelshogsten.

I prosjektet «Tynningsnorm og automatisk oppfølging av tynningshogst» har Skogkurs, Viken Skog SA og Glommen Mjøsen Skog SA evaluert bruken av hprGallring som et verktøy til oppfølging av tynningshogst for hostmaskinsjåfører i norske forhold.

Prosjektet er finansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond.

Basert på tilbakemeldingene fra prosjektgruppen vil Skogkurs anbefale at programmet tas i bruk ved tynningshogst i Norge.

Nå som prosjektet er fullført må de som er interessert i å benytte seg av programmet kjøpe lisens av Skogforsk. Skogkurs vil fylle en rolle som support og kontaktpunkt mot Skogforsk.

hprGallring

hprGallring er et dataprogram som installeres på datamaskinen i hogstmaskinen eller på datamaskinen inne på kontoret. Det gjør det mulig å få oppfølging i realtime i hogstmaskinen eller evaluere tynningen i etterkant.

Fig. 1. Skjermdump som viser kranvinkel (+/- 30grader) og posisjonen på felte trær. Entreprenør har definert hva som er stikkveistre (grønne prikker). Kilde: Skogforsk

Programmet bruker informasjon som blir registrert i produksjonsfilen (harvest production report, forkortet hpr). Denne typen produksjonsfiler er en del av standard datasystemet StanFord 2010 som er utviklet av Skogforsk i samarbeid med flere av de største aktørene innen skogbruk og skogsmaskiner i Sverige.

Før oppstart må koordinat registrering slås på, det gir en posisjonering for hvert tre som felles. Lengde og diameter måling må være nøye kalibrert.

GPS på en hogstmaskin sitter som regel på toppen av hytta eller bak på motorkassen, derfor vil det ikke være helt nøyaktig posisjonering av trærne som felles. På nyere hogstmaskiner registreres kranvinkelen og det brukes til å definere hva som er stikkveistrær. Programmet definerer trær som er felt innenfor en kranvinkel på +/- 30 grader (Fig.1.) som stikkveistrær. Videre bruker programmet stikkveisarealet som et grunnlag for hva som står i resten av bestandet.
Programmet fungerer også på eldre maskiner som ikke har kranvinkel.

Basert på dimensjonsmålinger og prinsippet om at de fleste trær som står ved siden av hverandre er ganske like, regner programmet ut tynningsuttaket og hva som står igjen.

I programmet ligger det også innen tynningsmaler, som et hjelpemiddel for entreprenørene (Fig. 2.). For at disse malene skal fungerer regner programmet ut alderen på bestandet basert på høyde over havet og breddegrad. Alder kan også legges inn manuelt.

 

Skogforsk har gjennomført kontrollklaving på 140 tynningsfelt á 1 hektar. Feltene har blitt kontrollklavet før tynning og ser at det er liten forskjell på manuell måling og målinger basert på hogstmaskindata.

Fig. 2. Skjermdump fra hprGallring som viser tynningsstyrken, her representert med forskjellig farge. Mørkegrønn (30%), lysere grønn (34%) og gul (35%). Helt til høyre på skjermen ser vi tynningsmalen.

Dataen som genereres i hprGallring kan brukes til å ajourføre skogbruksplaner og være med på å skape mere dynamiske planer.

For å lese eller høre mer om hprGallring kan du følge denne linken til Skogforsk sine hjemmesider.

 

Tynningsnorm

Skogkurs har med bistand fra prosjektmedlemmene laget en tynningsnorm.  Normen skal brukes som et verktøy ved avgjørelse om det skal tynnes og i planleggingen av tynning.

Den tar for seg hensikten med tynning, hvordan tynningshogsten skal gjennomføres, vurdering av tynningspotensiale, tynningsmåte og -metode, stubbebehandling og konsekvenser når det tynnes.

Normen samler eksisterende kunnskap fra forskning og kombinerer det med erfaringer.

 

 


 

 

Kontakt

  • Mathis Lunde

  • Mathis Lunde

    Prosjektleder

    Skogskjøtsel

    PEFC Norsk Skogstandard

    Telefon: 919 93 254

    E-post: ml@skogkurs.no